Medbroen gård

Medbroen gård og Medbroen Drift AS eies og drives av Hjørdis Kindem Thyholt.

Gården har 250 daa dyrket jord som stort sett benyttes til kornproduksjon.

Stall Medbroen er en del av driften - en stall med plass til 11 hester og ponnier. Rideanlegget består av ridebane, ridehus, stallkro i tillegg til selve stallen.

Medbroen har en del leiligheter og en enebolig til utleie.

I 2011 ble det etablert en gårdsbarnehage på Medbroen. 72 barneplasser sørger for trivelige dager på gården for den oppvoksende slekt.

Gårdshistorien skriver seg flere hundre år tilbake. Eiere har kommet og gått - gården har utviklet seg i takt med dette. En vandring rundt i anlegget er en endeløs rekke av små og store begivenheter som kan knyttes til nær sagt hver fjøl og hvert tre.

Deler av gårdshistorien er samtidig del av historien til Stjørdal som by. På Medbroen har det bodd sterke personer som har bidratt til utviklingen av Stjørdal.

Medbroen var opprinnelig en husmannsplass under Stokkan Mellom, en av de eldste gårdene på Stjørdal. I 1657 og frem til 1659 nevnes Thomas Medbroen som husmann. Plassen lå like ved (me/attme) Gråbrua som gikk over Gråelva, derav navnet Mebrua.

Senere er det bygd ny bro. Den har fått navnet Medbroen etter gården.
 
På 1600-tallet var Norge i union med Danmark. Gårdene på Stjørdal måtte betale harde skatter til den danske kongen. Mange slet derfor økonomisk på denne tiden, også Stokkan Mellom. Dette kan være en forklaring på at Medbroen etter hvert ble et selvstendig bruk. Omkring 1680 er eiendommen for første gang skyldsatt under eget navn. I 1687 avsier sorenskriver Hans Ehm en dom der det slås fast at Anders Kristensen Kornmann har fått heimel til gården. Kornmann er trompetblåser ved dragonene og gift med Idde. Kornmann dør i 1690, og enken Idde skjøter gården over til Anna Helene von Schultz den 6. juli i 1696.
 
Anna Helene er datter av den mektige general Georg Christian von Schultz. Generalen kjøper Værnes hovedgård og flytter til Stjørdal i 1671. På veien opp fra Danmark, faller han for Anna Sofia, datter til den mektige offiseren Reinbold von Hoven. Von Hoven sier nei til giftermål, men en uregjerlig Georg røver datteren med seg og gifter seg med henne likevel. Sammen fikk de flere barn.
 
Anna Helene forelsker seg i en vanlig underoffiser. Hun hadde sannsynligvis et håp om å kunne gifte seg med ham og stifte rede på Medbroen. I all hemmelighet treffes de, og hun blir gravid. Men generalen vil ikke vite av frieren. Det blir ikke noe giftermål, datteren aborterer og frieren skrives ut av historien. Anna Helene gifter seg aldri. Familien Schulz hadde et eget gravkammer under sakrestiet på Værnes kirke. Her sto det også en liten barnetine med et ikke fullgått foster. Legenden sier at man fra tid til annen ute ved kirken og på Medbroen, kan se en ung adelskvinne med et barn på armen, søkende etter et eller annet. På Medbroen går hun under tilnavnet ”Den grå dame”.

Sorenskrivergård og lensmannsgård

 

Sorenskriver Henrick Dreyer

Anna Helene leier ut Medbroen til Henrick Dreyer, fetter av hennes svoger. Dreyer var sorenskriver i Stjør- og Verdal. Han står oppført med tre barn: Carsten (f. 1668), Anna Christine og Sara.  I 1711 betaler soreskriveren luksusskatt for sin ”Peruque” (parykk) med 3 rdlr, for kona og datteren sine topper til sammen 6 rdlr. Tjenerskatten samme år er 15 rdlr 1 ort 12 shilling. Koppskatten dette året er 4 rdlr for han selv, 4 rdlr for kona, 2 rdlr for en datter, 1 rdlr for en tjenestegutt , 1 rdlr for ei tjenestejente og 64 shilling for et ildsted.

 

Armfeld på hærtokt

 I 1718 kommer Armfeld med sitt felttog til Stjørdal. Han skal forsøke å innta Trondheim. I Stjørdal må han slå seg ned i påvente av at isen skal legge seg over Stjørdalselva. Hæren hans blir forsynt med de ressurser som finnes på gårdene i dalen. Henrick Dreyer gjør i etterkant krav på skadeserstatning etter hæren: Oppbrent tømmer og gjerder, diverse tønner bygg og havre, 3 kyr og 3 småfe, 1 hest, gårdsredskap og 12 gjæser. Ingen andre gårder mistet gjess til Armfeld, og det er mulig Medbroen var det eneste stedet i bygdene med slike fugler på denne tiden. Gården har sikkert hatt en egen gåsedam. 

http://www.medbroen.no/bildearkiv/1medbroen-ultimo-1700.2..jpg/image_preview

Medbroen til høyre - en gang på 1700-tallet. Legg merke til den lange aléen. Til venstre skimtes teglsteinsfabrikken og potteriet Haabet.

Gården så for øvrig ut nokså annerledes enn i dag. Hovedbygningen lå parallelt med Gråelven, låven var mindre og det gikk en flott allè langs Innherredsveien forbi eiendommen.  Fortsatt står grunnmuren etter den gamle hovedbygningen (utgjør noe av grunnmuren i dagens hovedbygning samt i nabobygningen) og låven står fortsatt - om enn på en annen gård på Stjørdal – den ble flyttet i 1900.  Ved matrikuleringen i 1723 er det nevnt at gården er lettbrukt og kornviss, har ikke skog eller sæter, men har høve til fiske i Stjørdalselva. Henrick Dreyer er oppsitter på gården frem til sin død i 30. april 1726.

 

Lensmann Jacob Eriksen

Etter Dreyers død er Jacob Eriksen oppsitter et års tid. Han er lensmann i Stjørdal. Så følger Nils Johnsen. Han er gift med Marit Olsdatter Melby. Paret har sønnen Thomas som senere blir ny oppsitter på gården. Thomas Nilssen Medbroen nevnes som lagrettemann i drapssaken mot Ingeborg Larsdatter og John Olsen Klokhaugen fra Meråker i tingstua på Tangen 23. og 24. september 1749. Disse to ble halshogd på Langøra og var de siste som ble avrettet slik i Stjørdal.

 

Det Wesselske jordegods

 En gang under denne perioden skjøter Anna Helene von Schulz gården over til William Wessel som holdt til på Tangen bruk – og der går Medbroen inn med 50 år i det store, Wesselske jordegods. William var bror til sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. Det står oppført at Thomas Nilssen Medbroen bygsler gården av William Wessel fra 10. desember 1733. Brukeren er gravlagt 9/1 1772.

 

Lensmann Lars Olsen Forsing

I 1781 bygsler Lars Olsen Forsing Medbroen av William Wessel. Han er lensmann i Stjørdal fra 11. januar 1741. I 1779 kjøper han Stokkan Mellom, og overskjøter dette videre til Haabets interessenter. Haabet er naboeiendommen til Medbroen og ble skilt ut fra Stokkan Mellom samtidig med Medbroen. Forsing driver nå Stokkan som underbruk til Medbroen. Her dyrker han blant annet opp ei myr mellom teglverket og Medbroen.

4. mars 1773 gifter Forsing seg med Marta Anfinnsdatter Gjerstad. Han er da 83 år og 10 mndr gammel. Marta er enken etter lensmann P.L Svee. 5. januar 1791 selger enken Stokkan, men holder igjen den nydyrkete myra. Så kjøper hun Medbroen for 300 riksdaler.

 

Dragongård og landhandel

John Larsen Eide

1. mars 1801 kjøper John Larsen Eide Medbroen (6 marklag). Han kjøper også et stykke (”Trøa” eller ”Stykket”) av Stokkan (4 marklag). John er medhjelper i Værnes kirke og farger. Han er gift med Ingeborg Olsdatter og har fem døtre. Familien flytter etter hvert til Eide i Skogn.

Sejersted og Størdalske Ridende Jægeresquadron

Frem til forsvaret fikk kjøpt Værnes hovedgård i 1830, var det en stor, militær ekserserplass på området mellom jernbanestasjonen i sør og oppover til Sjøgata i nord. Medbroen lå nært til dette området, og var sikkert et egnet sted å bo for offiserer.

Oberst Fredrik Christian Sejersted selger storgården Mæle og kjøper Medbroen 9. mai 1822. I Sejerstedperioden  holder Størdalske Ridende Jægeresquadron (1818 til 1834 ) jevnlige øvelser på gården. Jægeresquadronen er en del av Trondhjemske Ridende Jægercorps. Sønnen Johannes Mathias Sejersted overtar Medbroen etter hvert. Han er Premierløytnant ved dragonene, men blir flyttet først til Skogn, så til Vang i Hedmark. Johannes Mathias er gift med Fredrikke Dorothea Heyerdahl, datter av sokneprest Hieronymus Heyerdahl i Stjørdalen. Sammen har de 12 barn. Sejersted er oberstløytnant ved sin død, 2/8 1886.

http://www.medbroen.no/bildearkiv/lytnanter-kavaleri-og-feltarteleri-1901.2.jpg/image_preview 

Løytnanter i kavaleriet og feltartilleriet 1901.

Landhandel med Mathias Lund

Medbroen får ny eier 20. august 1838 gjennom kjøpmann Mathias Jacob Lund (f. 1814). Her driver han landhandel og har rett til å selge øl og vin. Landhandelen hans var ikke liten, og han hadde mange folk i sin tjeneste. I 1875 står han oppført med 2 butikkbetjenter, 1 butikkjomfru og 2 tjenestegutter på gårdsbruket. Alle varene tok han med båt i fra Trondheim. Ut mot Gråelva hadde han derfor ei brygge der han lagret varene. Når sjøen flødde gikk båtene inn til bryggen og losset.

Lund er ordfører i nedre Stjørdal 1850-1853 og medlem i herredstyret 1864-1865. I tillegg til Medbroen har han også andre gårder, blant annet Kvithamar.

http://www.medbroen.no/bildearkiv/mathias-j-lund2.jpg/image_preview                   

  

http://www.medbroen.no/bildearkiv/elisabeth-lund2.jpg/image_preview

 

Kjøpmann Mathias Jacob Lund, født 1814 i Trondheim, død 8/12 1882. Sønn av kaptein i borgervæpningen Jacob madsen lund og hustru Marie Elisabeth f. Buck.

 

Fru Elisabeth Nilsen Lund, født 1814 i Stjørdal, død 23/5 1861. Datter av lensmann Ole Nilsen og Ellen f. Øvre                                     

 Lund gifter seg med Elisabet Nilsen 9. november 1938 (datter av lensmann Ole Nilssen i Stjørdalen). Sammen får de 4 barn. I de siste årene på gården er han uheldig med sine forretninger og må til slutt gi opp.

 

Mathias Lund oppfører gårdens staslige hovedbygning i 1840. Han bygde ut hagen og plantet flere sjeldne trær der. Den dag i dag vokser en av asketrærne hans i hagen. Den måler mer enn 2 meter i omkrets og runder snart 200 år.

 

  

http://www.medbroen.no/bildearkiv/ask2..jpg/image_preview

 

 

Jenssen & Co fikk auksjonsskjøte 8. januar 1885 da Lund går konkurs. H.P Jenssen III tar over gården sammen med de andre jordegodsene til Jenssen og Co i 1891.

 

Teglproduksjon, krigsår og etterkrigstid

 

Tangen Bruk 

 

I 1899 flytter Hans Peter Jenssen IV til Medbroen sammen med sin Maja Sofia. Gården får da tillagt mye jordbruksareal fra  eiendommen Haabet og fremstår nå i størrelse omtrent som i dag.

HP Jenssen var en sjelden drivende mann som med mange nyttige tiltak skapte arbeid for utallige her i Stjørdal. Først og fremst drev han teglverket på Tangen bruk, en stor industrivirksomhet gjennom 200 år som betydde mye for utviklingen av Stjørdal som by og tettsted.

http://www.medbroen.no/bildearkiv/hpjenssen2.jpg/image_preview

 

Haabet Fabrikk - det første pottemakeri i Norge

Veldig spennende er det at H.P. Jenssen også drev Haabet Fabrikk, trolig det første pottemakeriet i Norge (fra 1748) – og veldig lenge det største. Keramikken herfra var viden kjent for sin sorte glasur som ble sendt til hele landet og dessuten eksportert. I dag er mye keramikk samlet på Stjørdal Museum og ved Kunstindustrimuseet i Trondheim. Haabet Fabrikk var spesielt kjent for sine sorte tarriner og for brennevinskagger med morsomme motiver signert pottemaker Andreas Løkke.

 

http://www.medbroen.no/bildearkiv/brennevinskagge.jpg/image_preview

 

http://www.medbroen.no/bildearkiv/sort-tarrin.jpg/image_preview

Teglproduksjonen startet også på Haabet som lå inntil Medbroen frem til 1824. Da ble anlegget utvidet og i hovedsak flyttet ned til Tangen bruk. Keramikkproduksjonen beholdt merkevaren Haabet Fabrikk.

 

Medbroen får nye bygninger

Under H.P. Jenssen får gården ny, vakker driftsbygning – den første vinkellåve i Trøndelag. Det kommer opp en arbeiderbolig og et kontorbygg. Hovedbygningen blir ytterligere forskjønnet og får blant annet sin karakteristiske veranda. Hagen får ny andedam, det blir anlagt små stier og en idyllisk bro over en bekk som renner gjennom parken. I hagen – like ved veien, kom det opp en praktfull dukkestue. Det var sjelden kost på Stjørdal i en tid da mange ikke hadde fast arbeid og strevde med å få livet til å gå i hop. Ute ved veien ble det også anlagt tennisbane – den første i Stjørdal. Anlegget fikk mange beundrende blikk fra forbipasserende. Dette var et gløtt inn i en eventyrverden. Et svært stort fremskritt for gården var innleggelse av elektrisk strøm omkring 1908 – som det første bruket på Stjørdal. Sammen med tre andre karer, bygde H.P. elektrisitetsverk oppe i Bjervedammen.

  

Erling Thyholt

1930-årene var harde for mange. H.P. Jenssen døde brått, og det viste seg at han også hadde økonomiske vansker. Enken solgte gården på auksjon, og Erling Thyholt ble ny eier. Han var Landbrukskandidat og arkitekt, og hadde ikke mange år i forveien slått seg ned på en gård i Skjelstadmark. Her hadde han etablert den første revefarm Nordenfjeldsk. Revefarmen ble nå flyttet til Medbroen. Sølvrevene var importert direkte fra USA, og svært verdifulle. De ble f­oret med egg og kalvekjøtt!

 

Krigsår på Medbroen

I 1940 brøt krigen ut. Tyskerne overtok Medbroen, og Thyholt-familien måtte flytte til Kontorbygningen på gården. Det var en uhyggelig tid med nazi-flagget hengende over eiendommen. Obersten på Værnes slo seg ned her med tyske vakter som fulgte med alt som foregikk. Hver dag ble et stort følge russiske soldater ført hit og ble tvunget til arbeid i bilverkstedene som tyskerne opprettet på gården. Det ble en vanskelig tid for Erling Thyholt – jordene kunne ikke dyrkes, begrensninger ble gjort på alt.

Andreas Thyholt ble mistenkt for å hjulpet noen av russerne å rømme. Han måtte flykte til Sverige tidlig i krigen og gjorde militærtjeneste der. I 1945 var han med norske tropper ned gjennom Nord-Norge under frigjøringen.

 

Andreas Thyholt

I 1946 døde Erling Thyholt. Andreas tok etter hvert over. Skinnproduksjonen ble ulønnsom etter krigen, så denne ble lagt ned. Det var behov for å hente penger utenfra til å få skikk på gården igjen etter tyskerne. Andreas Thyholt var utdannet sivilingeniør og fikk mye å gjøre etter krigen. Blant annet var han med på gjenreisningen av Steinkjer. Senere kom hans arkitektkone Kari Kindem Thyholt til gården. Sammen utgjorde de et godt team og står for flere tidlige merkebygg, blant annet Terrassehusene i Stjørdal. Av praktiske grunner ble gården bortforpaktet.

 

Hjørdis  Kindem Thyholt

Sivilagronom Hjørdis Thyholt (dagens eier) overtok i 1988. Stjørdal var etter hvert blitt en liten by, og det var ikke lenger så egnet med ordinær landbruksdrift med tradisjonelle husdyr midt i et stort publikum. Medbroen ble dreid mer i retning "bynært landbruk" da ridesenteret så dagens lys i 1989. Publikum ble med dette gjort til en ressurs for gården. Denne utviklingen fortsatte med etableringen av en gårdsbarnehage i 2011. Den gamle driftsbygningen fikk et solid løft da halvparten av den ble ombygd til barnehagelokaler som sto klar ved årsskiftet inn mot 2016.