Medbroen gård

Medbroen var opprinnelig en husmannsplass under Stokkan Mellom, en av de eldste gårdene på Stjørdal. I 1657 og frem til 1659 nevnes Thomas Medbroen som husmann. Plassen lå like ved (me/attme) Gråbrua som gikk over Gråelva, derav navnet Mebrua.

Senere er det bygd ny bro. Den har fått navnet Medbroen etter gården.
 
På 1600-tallet var Norge i union med Danmark. Gårdene på Stjørdal måtte betale harde skatter til den danske kongen. Mange slet derfor økonomisk på denne tiden, også Stokkan Mellom. Dette kan være en forklaring på at Medbroen etter hvert ble et selvstendig bruk. Omkring 1680 er eiendommen for første gang skyldsatt under eget navn. I 1687 avsier sorenskriver Hans Ehm en dom der det slås fast at Anders Kristensen Kornmann har fått heimel til gården. Kornmann er trompetblåser ved dragonene og gift med Idde. Kornmann dør i 1690, og enken Idde skjøter gården over til Anna Helene von Schultz den 6. juli i 1696.
 
Anna Helene er datter av den mektige general Georg Christian von Schultz. Generalen kjøper Værnes hovedgård og flytter til Stjørdal i 1671. På veien opp fra Danmark, faller han for Anna Sofia, datter til den mektige offiseren Reinbold von Hoven. Von Hoven sier nei til giftermål, men en uregjerlig Georg røver datteren med seg og gifter seg med henne likevel. Sammen fikk de flere barn.
 
Anna Helene forelsker seg i en vanlig underoffiser. Hun hadde sannsynligvis et håp om å kunne gifte seg med ham og stifte rede på Medbroen. I all hemmelighet treffes de, og hun blir gravid. Men generalen vil ikke vite av frieren. Det blir ikke noe giftermål, datteren aborterer og frieren skrives ut av historien. Anna Helene gifter seg aldri. Familien Schulz hadde et eget gravkammer under sakrestiet på Værnes kirke. Her sto det også en liten barnetine med et ikke fullgått foster. Legenden sier at man fra tid til annen ute ved kirken og på Medbroen, kan se en ung adelskvinne med et barn på armen, søkende etter et eller annet. På Medbroen går hun under tilnavnet ”Den grå dame”.