Medbroen gård

Sorenskrivergård og lensmannsgård

 

Sorenskriver Henrick Dreyer

Anna Helene leier ut Medbroen til Henrick Dreyer, fetter av hennes svoger. Dreyer var sorenskriver i Stjør- og Verdal. Han står oppført med tre barn: Carsten (f. 1668), Anna Christine og Sara.  I 1711 betaler soreskriveren luksusskatt for sin ”Peruque” (parykk) med 3 rdlr, for kona og datteren sine topper til sammen 6 rdlr. Tjenerskatten samme år er 15 rdlr 1 ort 12 shilling. Koppskatten dette året er 4 rdlr for han selv, 4 rdlr for kona, 2 rdlr for en datter, 1 rdlr for en tjenestegutt , 1 rdlr for ei tjenestejente og 64 shilling for et ildsted.

 

Armfeld på hærtokt

 I 1718 kommer Armfeld med sitt felttog til Stjørdal. Han skal forsøke å innta Trondheim. I Stjørdal må han slå seg ned i påvente av at isen skal legge seg over Stjørdalselva. Hæren hans blir forsynt med de ressurser som finnes på gårdene i dalen. Henrick Dreyer gjør i etterkant krav på skadeserstatning etter hæren: Oppbrent tømmer og gjerder, diverse tønner bygg og havre, 3 kyr og 3 småfe, 1 hest, gårdsredskap og 12 gjæser. Ingen andre gårder mistet gjess til Armfeld, og det er mulig Medbroen var det eneste stedet i bygdene med slike fugler på denne tiden. Gården har sikkert hatt en egen gåsedam. 

http://www.medbroen.no/bildearkiv/1medbroen-ultimo-1700.2..jpg/image_preview

Medbroen til høyre - en gang på 1700-tallet. Legg merke til den lange aléen. Til venstre skimtes teglsteinsfabrikken og potteriet Haabet.

Gården så for øvrig ut nokså annerledes enn i dag. Hovedbygningen lå parallelt med Gråelven, låven var mindre og det gikk en flott allè langs Innherredsveien forbi eiendommen.  Fortsatt står grunnmuren etter den gamle hovedbygningen (utgjør noe av grunnmuren i dagens hovedbygning samt i nabobygningen) og låven står fortsatt - om enn på en annen gård på Stjørdal – den ble flyttet i 1900.  Ved matrikuleringen i 1723 er det nevnt at gården er lettbrukt og kornviss, har ikke skog eller sæter, men har høve til fiske i Stjørdalselva. Henrick Dreyer er oppsitter på gården frem til sin død i 30. april 1726.

 

Lensmann Jacob Eriksen

Etter Dreyers død er Jacob Eriksen oppsitter et års tid. Han er lensmann i Stjørdal. Så følger Nils Johnsen. Han er gift med Marit Olsdatter Melby. Paret har sønnen Thomas som senere blir ny oppsitter på gården. Thomas Nilssen Medbroen nevnes som lagrettemann i drapssaken mot Ingeborg Larsdatter og John Olsen Klokhaugen fra Meråker i tingstua på Tangen 23. og 24. september 1749. Disse to ble halshogd på Langøra og var de siste som ble avrettet slik i Stjørdal.

 

Det Wesselske jordegods

 En gang under denne perioden skjøter Anna Helene von Schulz gården over til William Wessel som holdt til på Tangen bruk – og der går Medbroen inn med 50 år i det store, Wesselske jordegods. William var bror til sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. Det står oppført at Thomas Nilssen Medbroen bygsler gården av William Wessel fra 10. desember 1733. Brukeren er gravlagt 9/1 1772.

 

Lensmann Lars Olsen Forsing

I 1781 bygsler Lars Olsen Forsing Medbroen av William Wessel. Han er lensmann i Stjørdal fra 11. januar 1741. I 1779 kjøper han Stokkan Mellom, og overskjøter dette videre til Haabets interessenter. Haabet er naboeiendommen til Medbroen og ble skilt ut fra Stokkan Mellom samtidig med Medbroen. Forsing driver nå Stokkan som underbruk til Medbroen. Her dyrker han blant annet opp ei myr mellom teglverket og Medbroen.

4. mars 1773 gifter Forsing seg med Marta Anfinnsdatter Gjerstad. Han er da 83 år og 10 mndr gammel. Marta er enken etter lensmann P.L Svee. 5. januar 1791 selger enken Stokkan, men holder igjen den nydyrkete myra. Så kjøper hun Medbroen for 300 riksdaler.