Gårdshistorien skriver seg flere hundre år tilbake. Eiere har kommet og gått - gården har utviklet seg i takt med dette. En vandring rundt i anlegget er en endeløs rekke av spor og minner som binder fortid og nåtid sammen.
Deler av gårdshistorien er historien til Stjørdal som by. På Medbroen har det alltid bodd sterke personer som har bidratt til utviklingen av Stjørdal.
Medbroen var opprinnelig en husmannsplass under Stokkan Mellom, en av de eldste gårdene på Stjørdal. I 1657 og frem til 1659 nevnes Thomas Medbroen som husmann. Plassen lå like ved (me/attme) Gråbrua som gikk over Gråelva, derav navnet Mebrua.
Senere er det bygd ny bro. Den har fått navnet Medbroen etter gården.
På 1600-tallet var Norge i union med Danmark. Gårdene på Stjørdal måtte betale harde skatter til den danske kongen. Mange slet derfor økonomisk på denne tiden, også Stokkan Mellom. Dette kan være en forklaring på at Medbroen etter hvert ble et selvstendig bruk. Omkring 1680 er eiendommen for første gang skyldsatt under eget navn. I 1687 avsier sorenskriver Hans Ehm en dom der det slås fast at Anders Kristensen Kornmann har fått heimel til gården. Kornmann er trompetblåser ved dragonene og gift med Idde. Kornmann dør i 1690, og enken Idde skjøter gården over til Anna Helene von Schultz den 6. juli i 1696.
Anna Helene er datter av den mektige general Georg Christian von Schultz. Generalen kjøper Værnes hovedgård og flytter til Stjørdal i 1671. På veien opp fra Danmark, faller han for Anna Sofia, datter til den mektige offiseren Reinbold von Hoven. Von Hoven sier nei til giftermål, men en uregjerlig Georg røver datteren med seg og gifter seg med henne likevel. Sammen fikk de flere barn.
Anna Helene forelsker seg i en vanlig underoffiser. Hun hadde nok et håp om å kunne gifte seg med ham og stifte rede på Medbroen. I all hemmelighet treffes de, og hun blir gravid. Men generalen vil ikke vite av frieren. Det blir ikke noe giftermål, datteren aborterer og frieren skrives ut av historien. Anna Helene gifter seg aldri. Familien Schulz hadde et eget gravkammer under sakrestiet på Værnes kirke. Her sto det også en liten barnetine med et ikke fullgått foster. Legenden sier at man fra tid til annen ute ved kirken og på Medbroen, kan se en ung adelskvinne med et barn på armen, søkende etter et eller annet. På Medbroen går hun under tilnavnet ”Den grå dame”.
Sorenskrivergård og lensmannsgård
Sorenskriver Henrick Dreyer
Anna Helene leier ut Medbroen til Henrick Dreyer, fetter av hennes svoger. Dreyer var sorenskriver i Stjør- og Verdal. Han står oppført med tre barn: Carsten (f. 1668), Anna Christine og Sara. I 1711 betaler soreskriveren luksusskatt for sin ”Peruque” (parykk) med 3 rdlr, for kona og datteren sine topper til sammen 6 rdlr. Tjenerskatten samme år er 15 rdlr 1 ort 12 shilling. Koppskatten dette året er 4 rdlr for han selv, 4 rdlr for kona, 2 rdlr for en datter, 1 rdlr for en tjenestegutt , 1 rdlr for ei tjenestejente og 64 shilling for et ildsted.
Armfeld på hærtokt
I 1718 kommer Armfeld med sitt felttog til Stjørdal. Han skal forsøke å innta Trondheim. I Stjørdal må han slå seg ned i påvente av at isen skal legge seg over Stjørdalselva. Hæren hans blir forsynt med de ressurser som finnes på gårdene i dalen. Henrick Dreyer gjør i etterkant krav på skadeserstatning etter hæren: Oppbrent tømmer og gjerder, diverse tønner bygg og havre, 3 kyr og 3 småfe, 1 hest, gårdsredskap og 12 gjæser. Ingen andre gårder mistet gjess til Armfeld, og det er mulig Medbroen var det eneste stedet i bygdene med slike fugler på denne tiden. Gården har sikkert hatt en egen gåsedam.
Gården så for øvrig ut nokså annerledes enn i dag. Hovedbygningen lå parallelt med Gråelven, låven var mindre og det gikk en flott allè langs Innherredsveien forbi eiendommen. Fortsatt står grunnmuren etter den gamle hovedbygningen (utgjør noe av grunnmuren i dagens hovedbygning samt i nabobygningen) og låven står fortsatt - om enn på en annen gård på Stjørdal – den ble flyttet i 1900. Ved matrikuleringen i 1723 er det nevnt at gården er lettbrukt og kornviss, har ikke skog eller sæter, men har høve til fiske i Stjørdalselva. Henrick Dreyer er oppsitter på gården frem til sin død i 30. april 1726.
Lensmann Jacob Eriksen
Etter Dreyers død er Jacob Eriksen oppsitter et års tid. Han er lensmann i Stjørdal. Så følger Nils Johnsen. Han er gift med Marit Olsdatter Melby. Paret har sønnen Thomas som senere blir ny oppsitter på gården. Thomas Nilssen Medbroen nevnes som lagrettemann i drapssaken mot Ingeborg Larsdatter og John Olsen Klokhaugen fra Meråker i tingstua på Tangen 23. og 24. september 1749. Disse to ble halshogd på Langøra og var de siste som ble avrettet slik i Stjørdal.
Det Wesselske jordegods
En gang under denne perioden skjøter Anna Helene von Schulz gården over til William Wessel som holdt til på Tangen bruk – og der går Medbroen inn med 50 år i det store, Wesselske jordegods. William var bror til sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. Det står oppført at Thomas Nilssen Medbroen bygsler gården av William Wessel fra 10. desember 1733. Brukeren er gravlagt 9/1 1772.
Lensmann Lars Olsen Forsing
I 1781 bygsler Lars Olsen Forsing Medbroen av William Wessel. Han er lensmann i Stjørdal fra 11. januar 1741. I 1779 kjøper han Stokkan Mellom, og overskjøter dette videre til Haabets interessenter. Haabet er naboeiendommen til Medbroen og ble skilt ut fra Stokkan Mellom samtidig med Medbroen. Forsing driver nå Stokkan som underbruk til Medbroen. Her dyrker han blant annet opp ei myr mellom teglverket og Medbroen.
4. mars 1773 gifter Forsing seg med Marta Anfinnsdatter Gjerstad. Han er da 83 år og 10 mndr gammel. Marta er enken etter lensmann P.L Svee. 5. januar 1791 selger enken Stokkan, men holder igjen den nydyrkete myra. Så kjøper hun Medbroen for 300 riksdaler.
Medbroen til høyre - en gang på 1700-tallet. Legg merke til den lange aléen. Til venstre skimtes teglsteinsfabrikken og potteriet Haabet.
Dragongård og landhandel
John Larsen Eide
1. mars 1801 kjøper John Larsen Eide Medbroen (6 marklag). Han kjøper også et stykke (”Trøa” eller ”Stykket”) av Stokkan (4 marklag). John er medhjelper i Værnes kirke og farger. Han er gift med Ingeborg Olsdatter og har fem døtre. Familien flytter etter hvert til Eide i Skogn.
Sejersted og Størdalske Ridende Jægeresquadron
Frem til forsvaret fikk kjøpt Værnes hovedgård i 1830, var det en stor, militær ekserserplass på området mellom jernbanestasjonen i sør og oppover til Sjøgata i nord. Medbroen lå nært til dette området, og var sikkert et egnet sted å bo for offiserer.
Oberst Fredrik Christian Sejersted selger storgården Mæle og kjøper Medbroen 9. mai 1822. I Sejerstedperioden holder Størdalske Ridende Jægeresquadron (1818 til 1834 ) jevnlige øvelser på gården. Jægeresquadronen er en del av Trondhjemske Ridende Jægercorps. Sønnen Johannes Mathias Sejersted overtar Medbroen etter hvert. Han er Premierløytnant ved dragonene, men blir flyttet først til Skogn, så til Vang i Hedmark. Johannes Mathias er gift med Fredrikke Dorothea Heyerdahl, datter av sokneprest Hieronymus Heyerdahl i Stjørdalen. Sammen har de 12 barn. Sejersted er oberstløytnant ved sin død, 2/8 1886.
Løytnanter i kavaleriet og feltartilleriet 1901.
Landhandel med Mathias Lund
Medbroen får ny eier 20. august 1838 gjennom kjøpmann Mathias Jacob Lund (f. 1814). Her driver han landhandel og har rett til å selge øl og vin. Landhandelen hans var ikke liten, og han hadde mange folk i sin tjeneste. I 1875 står han oppført med 2 butikkbetjenter, 1 butikkjomfru og 2 tjenestegutter på gårdsbruket. Alle varene tok han med båt i fra Trondheim. Ut mot Gråelva hadde han derfor ei brygge der han lagret varene. Når sjøen flødde gikk båtene inn til bryggen og losset.
Lund er ordfører i nedre Stjørdal 1850-1853 og medlem i herredstyret 1864-1865. I tillegg til Medbroen har han også andre gårder, blant annet Kvithamar.
Kjøpmann Mathias Jacob Lund, født 1814 i Trondheim, død 8/12 1882. Sønn av kaptein i borgervæpningen Jacob Madsen Lund og hustru Marie Elisabeth f. Buck.
Fru Elisabeth Nilsen Lund, født 1814 i Stjørdal, død 23/5 1861. Datter av lensmann Ole Nilsen og Ellen f. Øvre
Lund gifter seg med Elisabet Nilsen 9. november 1938 (datter av lensmann Ole Nilssen i Stjørdalen). Paret drev Medbroen hotell, i mange år drevet som et finere hotell for en snever krets.
Sammen fikk paret fire barn. Den eldste datteren, Ellen, ble driver og eier av Halsøen hotell. Halsøen hotell var et prosjekt som ble satt i verk da mange trodde at Meråkerbanen ville komme gjennom Halsøen. De ugifte søstrene til Elisabeth hjalp Ellen med denne hotelldriften - spesielt viktig var Fredrikke, som hadde gått på skole/kurs på Moksnes og lært seg språk: fransk og engelsk, med tanke på laksefiskerne.
Mathias J. Lund lot åpenbart Medbroen få en rolle i borgervæpningen i Stjørdal der hans far var kaptein. Da Jenssen & Co senere kjøper Medbroen, står det i papirene at den ene bygningen på gården har fungert som ‘borgerstue og hærhus’.
Mye tyder på at Medbroen en stund under Mathias Lunds eie, fungerte som Tingstue. Dette kommer frem som referat fra den store og berømte middagen på Stjørdal i forbindelse med Trønderutstillingene i 1873. Det heter seg: (sitat Rees saga): "Sorenskriver Middelfart og fogd Ruback som hadde holdt ting på Medbroen, var blant gjestene".
Mathias Lund oppfører gårdens staslige hovedbygning i 1840. Han bygde ut hagen og plantet flere sjeldne trær der. Den dag i dag vokser en av asketrærne hans i hagen. Den måler mer enn 4 meter i omkrets og runder snart 200 år.
I de siste årene på gården er han uheldig med sine forretninger og må til slutt gi opp.
Jenssen & Co fikk auksjonsskjøte 8. januar 1885 da Lund går konkurs. H.P Jenssen III tar over gården sammen med de andre jordegodsene til Jenssen og Co i 1891.
Teglproduksjon, krigsår og etterkrigstid
Tangen Bruk
I 1899 flytter Hans Peter Jenssen IV til Medbroen sammen med sin Maja Sofia. Gården får da tillagt mye jordbruksareal fra eiendommen Haabet og fremstår nå i størrelse omtrent som i dag.
HP Jenssen var en sjelden drivende mann som med mange nyttige tiltak skapte arbeid for utallige her i Stjørdal. Først og fremst drev han teglverket på Tangen bruk, en stor industrivirksomhet gjennom 200 år som betydde mye for utviklingen av Stjørdal som by og tettsted.
Haabet Fabrikk - det første pottemakeri i Norge
Veldig spennende er det at H.P. Jenssen også drev Haabet Fabrikk, trolig det første pottemakeriet i Norge (fra 1748) – og veldig lenge det største. Keramikken herfra var viden kjent for sin sorte glasur som ble sendt til hele landet og dessuten eksportert. I dag er mye keramikk samlet på Stjørdal Museum og ved Kunstindustrimuseet i Trondheim. Haabet Fabrikk var spesielt kjent for sine sorte tarriner og for brennevinskagger med morsomme motiver signert pottemaker Andreas Løkke.
Teglproduksjonen startet også på Haabet som lå inntil Medbroen frem til 1824. Da ble anlegget utvidet og i hovedsak flyttet ned til Tangen bruk. Keramikkproduksjonen beholdt merkevaren Haabet Fabrikk.
Medbroen får nye bygninger
Under H.P. Jenssen får gården ny, vakker driftsbygning – den første vinkellåve i Trøndelag. Det kommer opp en arbeiderbolig og et kontorbygg. Hovedbygningen blir ytterligere forskjønnet og får blant annet sin karakteristiske veranda. Hagen får ny andedam, det blir anlagt små stier og en idyllisk bro over en bekk som renner gjennom parken. I hagen – like ved veien, kom det opp en praktfull dukkestue. Det var sjelden kost på Stjørdal i en tid da mange ikke hadde fast arbeid og strevde med å få livet til å gå i hop. Ute ved veien ble det også anlagt tennisbane – den første i Stjørdal. Anlegget fikk mange beundrende blikk fra forbipasserende. Dette var et gløtt inn i en eventyrverden. Et svært stort fremskritt for gården var innleggelse av elektrisk strøm omkring 1908 – som det første bruket på Stjørdal. Sammen med tre andre karer, bygde H.P. elektrisitetsverk oppe i Bjervedammen.
Erling Thyholt
930-årene var harde for mange. H.P. Jenssen døde brått, og det viste seg at han også hadde økonomiske vansker. Enken solgte gården på auksjon, og Erling og Marit Thyholt ny eier. Erling var sønn av ordfører Andreas Thyholt og Ingeborg Anna Leren Thyholt. Han var utdannet landbrukskandidat og arkitekt. Hans kone Marit (f. Røan) kom opprinnelig fra gården Mæla i Vassbygda. Paret hadde barna Andreas og Lisabeth, og familien hadde ikke mange år i forveien slått seg ned på en gård i Skjelstadmark. Her hadde de etablert den første revefarm Nordenfjeldsk. Revefarmen ble nå flyttet til Medbroen. Sølvrevene var importert direkte fra USA, og svært verdifulle. De ble i startårene fòret med egg og kalvekjøtt!
ordfører Andreas Thyholt
Ingeborg Anna Leren Thyholt
Erling Thyholt
Marit Mæhla Thyholt
Krigsår på Medbroen
Da krigen kom til Stjørdal, kom den først til Medbroen. Okkupantmakten kom med et tysk krigsskip til Stjørdal den 10. april i 1940. Skipet ankret opp ved Sutterøya. Ca 300 østerriske soldater gikk i land, og de masjerte oppover Havnegata. Da de nådde Innherredsveien, svingte 10 mann til venstre og gikk rett til Medbroen og okkuperte gården. De øvrige fortsatte til Værnes.
Sommeren 1992 dukket det opp en bil på Medbroen. I den satt det et ektepar. Mannen presenterte seg som Alfred Haussmann fra Chemnitz i tidligere DDR. Haussmann kunne fortelle at han hadde vært flysoldat og stasjonert på Medbroen som Gefreiter og "skriver". Han tilhørte staben til den tyske stasjonssjef på Værnes des 1944- mai 1945. Haussmann fortalte at han som 19-åring hadde arbeidet for stasjonssjefen på Værnes på hans dagligkontor i annen etasje i hovedbygningen på medbroen. Han spurte høflig om han kunne få se på det rommet han hadde hatt tilhold i fra desember 1944 til mai 1945. Dette var det store rom som vender mot sør som var brukt som konferanserom med karter over Europa og Norden (nåværende kontor for Hjørdis K. Thyholt).
Haussmann fortalte at Medbroen gård var benyttet som stabskontor for Fliegerhorst Værnes med 10-11 mann, feltpostkontor og utrykningsplass for det tyske brannvern som hadde ansvar for utrykning til tyske anlegg nord for flyplassen. Stabens personell bodde alle i hovedbygningen. Ved beredskapsalarm kjørte stasjonssjef til sin bunker i sørenden av flyplassen, mens hans stabsfolk under øvelser måtte løpe til Sandferhus for å forsterke den daglige operasjonsstaben på flyplassen.
Haussmann fortalte at han hadde vært stasjonert i Frankrike inntil den allierte invasjonen i juni 1944. Etter hvert fikk han ordre om å melde seg for Fliegerhorst Værnes ved oberst Richard von Gattersleben. Han hadde kontorer på Medbroen. I februar 1945 ble det imidlertid sjefsskifte på Værnes. Den neste sjef var Oberstleutnant Fritz Benthin.
I staben til Fliegerhorst Værnes befant det seg en Obergefreiter/overskriver fra Polen som hadde vært flyger i det polske flyvåpen. Han var en humoristisk person som sørget for at de kunne lytte til London og lempe litt på tjenesten som vakter på brua ved Medbroen når kulden vinteren 44/45 slo til som verst. De lekte at de skiftet vakt ved å slå på og av lysene i forlegningen til de rette tidspunkter. Foruten tyske mannskaper, hadde staben en norsk kvinne som sekretær og tolk vis-a-vis de norske myndigheter.
Thyholt-familien måtte flytte til Kontorbygningen på gården under krigen. Det var en uhyggelig tid med nazi-flagget hengende over eiendommen. Tyske vakter fulgte med på alt som foregikk. Hver dag ble et stort følge russiske soldater ført til Medbroen og ble tvunget til arbeid i bilverkstedene som tyskerne opprettet på gården. Det ble en vanskelig tid for Erling Thyholt – jordene kunne ikke dyrkes, begrensninger ble gjort på alt.
Mandag ettermiddag den 7. mai spredte nyheten seg om at Tyskland hadde kapitulert på alle fronter. Kort etter ble en erklæring fra den tyske regjering lest opp over alle norske radiostasjoner. Krigen var slutt.
Stasjonssjefen, Oberstleutnant Benthin, sammenkalte alle tyske soldater som var forlagt på Medbroen, til oppstilling foran gårdens flaggstang der det tyske rikskrigsflagget med hakekorset hadde hengt så lenge Fliegerhorst hadde sitt hovedkvarter der. Benthin beordret sine to kontorgefreitere (Haussmann og polakken) som flaggvakter og holdt en kort tale til sine offiserer og mannskaper. Presis kl 15.50 norsk tid ble hakekorset firt, og med det kom freden til Medbroen.
Erling Thyholt sto på gårdsplassen og så den historiske seremoni med flaggfiringen, gjennomført av okkupasjonsmaktens representanter. Haussmann mener å huske at de hjalp Thyholt med å heise det norske flagget umiddelbart etter seremonien. Det ble sagt at oberstløytnant Behntin felte tårer da hakekorsflagget ble firt, og Thyholt felte tårer da det norske flagget gikk til topps. Alle var sterkt berørt.
Midtveis i krigen ble Andreas Thyholt mistenkt for å ha hjulpet noen av russerne å rømme. En av de tyske soldatene hvisket ham i øret, og han tok skiene fatt og flyktet til Sverige. Der gjorde han militærtjeneste. I 1945 var han med i de norske frigjøringstroppene ned gjennom Nord-Norge.
Andreas Thyholt
Marit Thyholt døde like før krigens utbrudd. I 1946 døde Erling Thyholt, krigsårene hadde tatt hardt på. Sønnen, Andreas, tok over driften av Medbroen. Skinnproduksjonen ble ulønnsom etter krigen, så denne ble lagt ned. Det var behov for å hente penger utenfra til å få skikk på gården igjen etter tyskernes herjinger. Andreas Thyholt var utdannet sivilingeniør og fikk mye å gjøre etter krigen. Blant annet var han med på gjenreisningen av Steinkjer. Senere kom hans arkitektkone Kari Kindem Thyholt til gården. Sammen utgjorde de et godt team og står for flere tidlige merkebygg i Stjørdal, blant annet Terrassehusene. Paret hadde barna Hjørdis, Marit og Kari.
Av praktiske grunner ble gården bortforpaktet til Olga og John Randli. Randli var en drivandes forpakter som drev med melkeproduksjon og slaktegris i tillegg til kornproduksjon. Forpakterparet hadde tre barn. I tillegg bodde det flere barnefamilier på gården – det var et helt samfunn på Medbroen.
Hjørdis Kindem Thyholt
Sivilagronom Hjørdis Kindem Thyholt (dagens eier) overtok i 1988. Stjørdal ble etter hvert en liten by. Ordinær landbruksdrift med tradisjonelle husdyr, begynte å bli noe problematisk midt blant publikum. Medbroen ble dreid i retning "bynært landbruk" da ridesenteret så dagens lys i 1989 og videreutviklet i den retning med gårdsbarnehage og mini-lager. Publikum ble med dette gjort til en ressurs for gården. Hjørdis har datteren Wilde.
Hjørdis Kindem Thyholt sammen med datteren Wilde Thyholt
I hjertet av Stjørdal.
Trygg tradisjon. Skodd for fremtiden.